Bøylestad i Froland kommune er et kraftsentrum på Agder. Bøylefoss Kraftverk og knutepunktet for nasjonale og regionale kraftlinjer gjør området særdeles godt egnet for kraftkrevende grønn industri. Bøylestad Energipark skal bygges i terrenget rundt Statnetts sentralnettstasjon.

Bygdas historie er uløselig knyttet til kraftproduksjon, men også til skogbruk. Initiativtakerne bak Bøylestad Energipark er selv lokale grunneiere og aktive skogbrukere. Arendals Fossekompani har vært til stede i bygda i over hundre år. Lokal tilhørighet gjør det spesielt viktig for oss at utbyggingen av energiparken i minst mulig grad skal påvirke naturen og lokalmiljøet negativt.

Inngrep i naturen skal gjøres så skånsomt som mulig og skal sikre fremtidig driftsgrunnlag for skogbruket. Vi skal ta hensyn til eksisterende bebyggelse og bomiljø. Målet er at de som bor i området eller besøker det, skal merke minst mulig til utbyggingen. Derfor ligger energiparken skjermet fra bebyggelsen, gjemt bak eksisterende åser og fjell og omkranset av et naturlig skogsbelte som skjermer for innsyn.

Spørsmål og svar

Hvorfor bør kraftkrevende industri legges til Bøylestad?
Agder har tre kraftknutepunkter som alle er godt egnet for ny grønn industri. Ett av disse knutepunktene ligger på Bøylestad. Det er det definitive påkoblingspunktet for etablering av kraftkrevende industri i Østre Agder. Større industrietableringer i distriktet må hente elektrisitet fra Bøylestad. Etablering av industri nær kraftknutepunktet fjerner behovet for nye kraftlinjer og naturinngrepene det medfører. I tillegg vil en sammenknytting av kraftproduksjon og industri, sikre bedre ressursutnyttelse og gjenbruk av eksisterende infrastruktur.

Har Bøylestad andre fordeler enn et sterkt kraftknutepunkt?
Det er summen av flere forhold som gjør Bøylestad spesielt godt egnet til etalering av grønn kraftkrevende industri. I tillegg til direkte tilgang til fornybar kraft er følgende forhold av stor betydning:

• Nidelva: Bøylestad ligger langs Nidelva, som gir mulighet for vannkjøling av produksjonsanlegg.
• Jernbane: Arendalsbanen går gjennom bygda. Jernbanen er et miljøgunstig alternativ som kan håndtere deler av persontransporten og logistikken til og fra energiparken.
• Arbeidsmarked: Bøylestad ligger sentralt plassert i Østre Agder, og dekker en stor bo- og arbeidsmarkedsregion.

Hvilke typer næring kan etablere seg i Bøylestad Energipark?
Energiparken tilrettelegges for kraftkrevende næringsaktører som aktivt bidrar til grønn omstilling. Dette kan være produsenter av materialer eller komponenter til batterier, solceller eller ulike typer avansert elektronikk. Deler av arealet settes av til næringsaktører som kan gjenbruke spillvarme og avfall, for å ivareta en sunn og bærekraftig sirkulærøkonomi i energiparken.

Hva slags type arbeidsplasser kommer i Bøylestad Energipark?
Næringsaktørene vil ha behov for et bredt spekter av kompetanse. Det vil være behov for vedlikeholdsarbeidere, faglærte produksjonsarbeidere, teknologer, renholdsoperatører og en rekke andre fag- og kompetanseområder. I tillegg vil energiparken gi store ringvirkninger for andre næringsaktører i Froland og omkringliggende kommuner, som for eksempel håndverkere, handel og dagligvare.

Hvordan vil bygdene Bøylestad og Bøylefoss påvirkes av utbyggingen?
Initiativtakerne bor selv på Bøylestad og er opptatt av at bygdene skal skjermes fra næringsområdet. Derfor er næringsområdet trukket bort fra bebyggelsen, samtidig som terreng og vegetasjon bevares som en grønn barriere mellom bygdene og energiparken. På denne måten skjermes eksisterende bebyggelse og bomiljø fra utbyggingen. Bildene nedenfor viser plasseringen av Bøylestad Energipark i forhold til bygdene. 

Bildet ovenfor viser en skisse over hvordan en fullt utbygget Bøylestad Energipark vil ligge i forhold til eksisterende bebyggelse, transformatorstasjoner og kraftlinjer. Naturlige åser og fjell skjermer området og isolerer energiparken fra bebyggelsen på Bøylestad og Bøylefoss.

Illustrasjon fra Bøylefoss Kraftverk (midt i bildet) med omkringliggende bebyggelse. Bildet viser også eksisterende kraftnett og Statnetts sentralnettstasjon til venstre. Bøylestad Energipark ligger i bakkant av denne.

Illustrasjonen ovenfor viser Bøylestad etter utbygging av energiparken. Bygda vil ligge skjermet fra energiparken og tiltaket vil derfor ikke være synlig fra bebyggelsen.
Veialternativene vi har foreslått går utenom bygda og økt trafikk til næringsområdet vil gå utenfor dagens bebyggelse. 

Vil trafikksikkerheten påvirkes som følge av utbyggingen?
Dagens fylkesvei mellom Blakstad og Bøylefoss (FV 3718) er smal og lite egnet som tilkomstvei til Bøylestad Energipark. Derfor har vil foreslått ulike alternativer til ny veitrasé Ny vei vil bygges etter dagens krav og standard, og vil gi bedre trafikksikkerhet enn det dagens vei gir.

Hvor skal den nye tilkomstveien bygges?
Vi har foreslått flere ulike veitraséer for ny vei til Bøylestad:

• «Nullalternativet»: Oppgradering av eksisterende fylkesvei 3718.
  Dette alternativet legger til grunn at store deler av ny vei følger eksisterende vei mellom Blakstad og Bøylestad. Deler av veien må sannsynligvis legges utenfor nåværende trasé for å hindre konflikt med eksisterende bebyggelse, jordbruk og jernbane.
• «Gullknapp-alternativet»: Ny vei fra Bøylestad til Mårvann, via Arendal Lufthavn Gullknapp.
  Dette alternativet kan følge deler av eksisterende grusveier mellom Bøylestad og Gullknapp. Derfra kobles veien sammen med den allerede planlagte veiforbindelsen mellom Gullknapp og Mårvann (fylkesvei 42).
• «Brekka-alternativet»: Ny vei fra Bøylestad til Brekka i Arendal.
  Veialternativet til Brekka kobler sammen Bøylestad med fylkesvei 421 (gamle E18). For å begrense naturinngrepet kan veien legges nær eksisterende kraftlinjer og/eller skogsbilveier.

Det er for tidlig å konkludere med hvilket veialternativ som er det beste. Vi vil derfor bruke tiden fremover til å utrede alternativene gjennom et godt samarbeid med Froland kommune og Arendal kommune. Utredningen innebærer grundig konsekvensanalyser og naturkartlegginger for å belyse alle alternativene og for å finne den best egnede veitraséen vurdert etter natur-, miljø-, samfunns- og trafikksikkerhetsforhold.

Har du spørsmål knyttet til utbyggingen kan du ta kontakt med oss her: Kontakt oss